Det første fyret på Kvitsøy ble reist i 1700 som en "kullbøtte-lampe". Denne banebrytende strukturen besto av en bøtte med 170 L kull, som hang 6 meter over bakken og var i drift fra august til mars for å sikre trygg navigasjon i Boknafjorden under de mørkeste nettene.

Det nåværende tårnet dateres tilbake til 1829, bygget i murverk på vestkysten av Ydstebøhamn. Opprinnelig 18 meter høyt, ble det forlenget med 7 meter i 1859 og ytterligere 2 meter i 1910 da et førsteklasses linseapparat ble installert. I dag er det 27 meter høyt, og det er dermed Norges eldste steinfyr i drift.

Gjennom århundrene har fyret modernisert sitt belysningssystem:

• 1829: Kullbrenner på taket.
• 1859: Overgang til oljeflamme og førsteklasses Fresnel-linse.
• 1910: Forbedret høyde og lysstyrke.
• 1938: Fullstendig elektrifisering av anlegget.
• 1969: Automatisering, som eliminerte behovet for en fast fyrvokter.

I nesten tre århundrer levde fyrvokterne et liv med rutiner og stillhet kun brutt av stormer. Deres oppgaver inkluderte:

• Påfylling av brensel og rengjøring av linsen hver morgen.
• Loggføring av værendringer i skipsloggen.
• Vedlikehold av tåkesignaler og varslingsflagg.

Siden det ble utpekt som fredet kulturminne i 1998, har fyret blitt supplert med en kopi av kullbøtte-lampen som ble installert i 2005 ved siden av det opprinnelige tårnet. I dag går en 1,5 km lang sti fra Ydstebøhamn havn og byr på:

• Et tolkningssted med paneler om geologi og marint dyreliv.
• Et panoramautsiktspunkt over inngangen til Boknafjorden.
• Et rasteområde for fotografering og piknik.

Et besøk til fyret gir en opplevelse som forener århundrer med sjøfart med et robust landskap, og inviterer den reisende til å forstå den essensielle rollen til denne kystens vokter.